Catch you later, mate

Skulle gjerne startet innlegget med G´day fra Gold Coast, men planene endret seg. Nå er jeg tilbake i Norge igjen, sitter i karantene som mange andre og har fokus på studier, hjemmetrening og selvpleie. Planen var å fullføre trimesteret i Gold Coast, nede i Australia. På grunn av koronahysteriet og anbefalinger fra Helsedirektoratet, Utenriksdepartementet og universiteter rundt omkring i landet, ble det fort hjemreise…

Mitt navn er Helene Skjæveland Jensen. Jeg er 21 år og tar bachelorgrad i Statsvitenskap på Universitetet i Stavanger. Oppholdet i Australia var ganske kort, men likevel fikk jeg oppleve litt.

Jeg reiste til Australia med et par jenter jeg fort ble kjent med før avreise. Første uken bodde vi i en leilighet, men det var kun midlertidig til vi fant oss en skikkelig leilighet. Vi bestemte oss for å finne en leilighet i Surfers Paradise, som er nokså sentralt i forhold til butikker, utelivet og ikke minst stranden. Universitetet jeg gikk på der nede, Griffith University, var derimot en liten halvtime unna med ”tram”, som er det samme som trikkene i Oslo.

Dette er stranden vi bodde rett ved siden av. Det var utrolig store bølger til enhver tid her. Ble mye soling på oss, da!
Vi hadde også fullt av gekkoer ved bassengområdet vårt. Til å begynne med var de litt skumle, men etterhvert innså vi hvor søte og harmløse de faktisk er!
Det var ikke alltid så kjekt å komme til leiligheten full av sand, så et basseng var et nokså greit alternativ å ha enkelte dager.
Vi hadde flaggermus ved bassengområdet på kveldstid. I Australia kan de bli utrolig store, men de som hang i trærne hos oss var bare søte. Det var fortsatt litt størrelse på de sammenlignet med de jeg har sett ved hytta vår hjemme i Norge, haha.
”tram”

Det var utrolig mye jeg hadde lyst til å gjøre mens jeg var der nede. Jeg hadde en ”to do list” og hadde alt bestilt billetter til både Sydney og Fiji. Håper å få igjen fra forsikringen… Vi fikk i det minste tatt oss en tur opp i Q1 Skypoint, som er den høyeste bygningen i byen på hele 322 meter over havet! Leiligheten vår var rett ved siden av denne bygningen.

Vi tok oss selvfølgelig noen cocktails mens vi først var på toppen!
Vi ble helt til solen hadde gått ned. Se så fint!

Mitt inntrykk av australiere er veldig bra. De er hyggelige, avslappende og henge rundt med og lett å bli kjent med. Mange av de er også direkte, og det er noe jeg personlig liker godt. I løpet av det kortet oppholdet mitt der nede, hadde jeg fire kurs – som jeg nå tar online hjemme; Work and Employability, Psychology in Professional Contexts, Business Communication og Ethical Communication. Jeg husker at jeg ble invitert på en fest allerede fra dag én av i det ene faget jeg hadde. Spurte om å ta med meg et par venninner, og det var ingen problem. Det var utrolig lett å bli kjent med de, og stemningen var på topp! Jeg husker også når jeg ikke kjente til campus noe særlig og slet med å finne frem til klasserommene… Mange stoppet meg opp på veien og ville hjelpe meg. Jeg trengte ikke å spørre, jeg måtte bare se forvirret ut. Haha. Derfor vil jeg altså beskrive australiere som veldig inkluderende, men også hjelpsomme i tillegg!

Skal ikke legge skjul på at det ble en del festing, spesielt i forbindelse med ”orientation week” og fadderuken.

Før avreise bestemte jeg meg for å bli med noen venner til en strand som lå rundt én time fra oss, lenger sør og rett over grensen til New South Wales. Der var det ikke like store bølger som ved stranden vi bodde med, men surfere fant du over alt uansett.

”Smoothie Bowls” var veldig populært der nede. Forståelig! Veldig sunt er det også, nam.

Jeg angrer ikke på valget mitt om å komme hjem. Der og da føltes det rett. Jeg følte meg rett og slett ikke trygg. Nesten alle vennene mine bestemte seg for å dra hjem, før jeg tok det endelige valget selv om å forlate Australia. Griffith University har også stengt foreløpig, og forholdene der nede ser ut til å forverre seg. Selv om valget om å komme hjem så tidlig er kjipt, er dette likevel en opplevelse for livet som jeg kommer til å se mye tilbake på. Ingen kan ta fra meg det. Så mye som jeg lærte om meg selv, av vennene mine der nede og forhåpentligvis kom jeg bedre ut av dette med tanke på den engelske språkkompetansen min også.

Til slutt vil jeg bare avslutte innlegget med å skrive; Catch you later, mate. Jeg må tilbake på et senere tidspunkt av livet mitt og oppleve mer i ”down under”!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *