Hello fra Gold Coast, Australia

Heisann, mitt navn er Christina og jeg studerer master i International Hospitality Management. Akkurat nå befinner jeg meg i Australia på utveksling, nærmere bestemt på Griffith University, Gold Coast. Jeg har derfor lyst til å dele litt av min hverdag, og også eventuelle tips til dere som tenker på å dra på utveksling i fremtiden.
Kicker det i gang med tips #1: Dra på utveksling!

Jeg dro hit sammen med Victoria fra klassen min hjemme i Norge, og vi har vært her i over en måned allerede. Tiden flyr! Victoria er også utvekslingsambassadør, så vi skal prøve å koordinere best mulig for å ikke skrive dobbelt opp. Vi har nettopp startet på vår fjerde skoleuke, men det har ikke gått helt opp for meg at skolen har begynt. Er så langt veldig imponert over skolen og foreleserne, og er nesten litt lei meg for at jeg ikke skal gå resten av graden her, eller at jeg ikke tok sjansen på å gå hele graden her for den saks skyld. Etterpåklokskap dere. Nå er jeg i hvertfall her, og har planlagt å nyte det.

Victoria og jeg tok våre første trøtte steg på dette kontinentet i syv-åtte tiden en gråblå lørdags morgen, og hadde bestilt gratis transport gjennom skolen til stedet vi skulle bo; hjemlevering om du vil. Det tok en liten time å kjøre fra flyplassen i Brisbane til Airbnben vi hadde booket den første uken på Gold Coast, og vi satt begge og “oh”et og “ah”et ut bilruta. Var egentlig ikke så mye å se på langs veien, helt ærlig, men når man først er på andre siden av kloden så føles det bortkastet å ikke nyte det.
Vi ble sluppet av utenfor blokka vi skulle bo i, men måtte vente et par timer før vi kunne hente nøkkel. Så da stod vi der da, sultne og slitne med over tredve reisetimer på baken, uten internett og uten videre lyst til å menge oss blant folk slik vi (ikke) så ut. Heldigvis for oss var det en café rett rundt hjørnet, med en betjening som så forståelsesfullt på de svære koffertene og sekkene vi drasset på, og gudskjelov ikke hadde noe form for dresscode. Ekstrabagasjen under øynene våre gikk heller ikke hus forbi; “You girls need some coffee?” Jo, takk du, veldig gjerne.
Tips #2 kommer nu: Book Airbnb eller lignende for den første uken din hvis du ikke har funnet sted å bo fra før. Jeg er så glad for at vi hadde ett fast sted som base mens vi prøvde å finne noe mer permanent. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om leilighetsjakt, så jeg går ikke inn på det nå.
Må bare si at jeg er rimelig fornøyd med valg av Airbnb, for vi bodde etter min mening råflott. Men som sagt – eget innlegg.

Oppholdet i Australia startet egentlig ganske bra, men har gått litt i berg-og-dalbane siden. Så langt har ikke alt vært helt tipp topp for min del. Enten har jeg blitt infisert av uflaks på veien hit, eller så fungerer karma på en annen måte her Down Under. Kanskje det er noe i vannet her, hva vet vel jeg. Vanligvis bruker jeg å bli litt småsyk av airconditionen på fly, men til min store glede holdt jeg meg frisk denne gangen. Men selvfølgelig skal Australia ha det verste været i juni måned på rundt 40 år, og det meldes ikke regnbyger her, det heter regndusj. Som nordmenn flest vet vi jo at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær, så vi var begge utrustet med regnjakke og allværsjakke. Det regner i teorien ikke mye her, men når det først regner, så regner det…

Derav tips #3: Ta med en vanntett jakke. Ikke vannavstøtende; vanntett.
En av de første nettene i nyleiligheten var det kraftig vind på natta, og siden denslags ikke er hverdagskost her, er ikke alle hus akkurat rustet for dette været. Vinduene slo mot karmene her, noe som resultert i at jeg har gaffateipet de fast i rammen, hehe. Dessverre for meg endte det med at jeg ble syk tross i at jeg lurte airconditiontrollet, og har derfor måttet takket nei til ymse festligheter fordi jeg ikke har vært frisk nok til å forlate huset. Hver gang jeg tror jeg blir bedre, våkner jeg verre dagen etter. Det er tross alt vinter, så det er mange som er forkjøla, men det hjelper ikke på humøret å vite det.
Det er kjipt å være syk, men det er enda kjipere å være syk i Australia!!!
Så her sitter jeg da, over en måned senere, fortsatt syk, men heldigvis på bedringenes vei. Tror jeg. Håper jeg. Bank i bordet. Det er ikke så kult å vite at man har vært syk 1/4 av tiden man har her (Bare akkurat så kult at jeg følte for å dele det…).

“Men nå, Christina, nå kan det jo bare gå oppover!”

En farlig frase å si til meg. Folk har sagt det til meg i timen, når jeg har snytt ut nesa og hosta ut lungene mellom slagene, og jeg har fått hørt det de dagene jeg har vært sengeliggende. Men min trofaste uvenn Mr. Uflaks tar den setningen som en utfordring på strak arm, og gir meg enten feber, tar bort stemmen min, eller står og flikker opp og ned på temperaturbryteren min. Forrige mandag ble jeg servert uflaks på sølvfat midt i trynet. Jeg følte meg overraskende energisk etter jeg kom hjem fra skolen, og var i et muntert humør. Tok til og med moppen fatt og danset rundt på gulvet. Den munterheten døde raskt da jeg fant mobilen min livløs med laderen plugget i. Selv etter alle mulige triks i boka, og etter alle knappene hadde blitt trykt på i ulike rekkefølger, innså jeg at mobilen ikke var til å redde. Fikk bekreftet diagnosen fra Apple selv at det ikke gikk an å fikset det, så da var det bare å bite i det sure eplet og kjøpe ny. And get this; siden jeg har byttet til kontantkort for å slippe dobbel mobilregning mens jeg er her, ble også mobilforsikringen min kansellert. Uka før.
Uflaks, sa Severin Suveren.
Da jeg kom hjem for å sette opp min splitter nye iPhone, merket jeg til min fortvilelse at den hadde en mørk flekk på størrelse av et pekefingeravtrykk nederst på skjermen.
Uflaks, sa Severin Suveren.
Edde muli..?
Dagen etter dro vi derfor tilbake nok en gang for å bytte inn mobilen til en som ikke var defekt. Nå funker alt som det skal, i hvertfall. Forhåpentligvis får jeg kompensasjon fordi (original) mobilen min var defekt, og den ikke tok natta pga. brukerskade. Vi får se!
Forhåpentligvis flaks, sa Severin Suveren.
Neida.. Joda..
Men ellers så står det bra til her!