Hei, long time, nothing written…
Det er rolige fire måneder (!) siden jeg kom hjem fra Australia nå, og jeg har nettopp lært meg å gå på riktig side på fortauet på nytt. Etter å ha irritert meg i to måneder i Australia at folk gikk på “feil” side av fortauet, altså på venstre side, så begynte jeg å gå på venstre selv. Det er begrenset hvor mange nesten-kollisjoner med folk man tåler til før man gir etter.
Anyway… Jeg heter fortsatt Christina, og går master i International Hospitality Management. Jeg var nylig på utveksling i Gold Coast, Australia, hvor jeg nøt fine, men relativt stressende dager på Griffith University. Siden jeg har vært hjemme en stund og nedprioritert bloggen til fordel av masteroppgaven (glemte egentlig av bloggen, men det høres mye bedre ut at jeg har gjort noe fornuftig), tenkte jeg at det var på tide med et oppsummeringsinnlegg.
Jeg angrer ikke et sekund på at jeg grep muligheten til å dra på utveksling til Australia. Det var verdt både tiden og pengene, selv om det krevde litt av meg personlig også. Skolen er krevende, spesielt hvis du er som meg og gjerne ønsker å gjøre det bra. Det er lett å havne i en ond sirkel av dårlig samvittighet fordi man ikke har tid til alt, noe jeg til tider gjorde.
Jeg skal innrømme jeg synes det var vanskelig å forholde meg til at alt var så midlertidig, og at alt skulle skje på så kort tid. Det gjorde ikke saken bedre at jeg var syk og nesten sengeliggenede en tredjedel av oppholdet heller. Heldigvis var Victoria og jeg relativt flinke til å planlegge og melde oss på arrangement, så er i grunn fornøyd med hva jeg fikk tid til. Når jeg ser tilbake på oppholdet nå er jeg fornøyd med balansen selv, til tross for at det var mye skolerelatert stress som preget hverdagen.
En ting jeg vil tipse om er å reise i etterkant av skolesemesteret hvis du har mulighet. Det er verdt å spare opp en ekstra slant til dette. Hadde det ikke vært for at jeg visste at kjæresten min kom på slutten av oppholdet og at vi skulle reise rundt i Australia i flere uker, tror jeg at tilbakeblikket hadde vært noe mer negativt. Det hjelper på å vite at man ikke trenger å stresse med å reise rundt til nye steder når man egentlig burde gjøre skole. Å spare den delen til slutt, er en perfekt avslutning på utvekslingen, spør du meg.
Vi feilkalkulerte litt (dvs. kjæresten bestilte billetten litt for tidlig), så han kom en uke før min siste eksamen. Selvfølgelig var også dette den verste eksamen – mitt store mareritt gjennom hele oppholdet – i finans… At jeg klarte å frivillig melde meg opp på et slikt kurs uten å vite det, og at det i tillegg var et intensivt kurs på bare 6 uker… Det er faktisk litt vanskelig å komme over. Nesten litt traumatiserende. Jeg likte ikke finans på norsk engang da jeg hadde det i 2014, så du kan tro det var en fornøyelse å sitte og prøve å skjønne det på engelsk i et klasserom overfylt av asiatere som snakket kun på morsmål og som slurpet i seg teen sin som at de ikke hadde en bekymring i verden. Det virket ikke som de hadde problemer med å forstå faget i det hele tatt, selv om fåtallet fulgte med i timen. Jeg tror ikke jeg har skrevet så mange notater i mitt liv, ei eller prøvd så helhjerta å følge med i en forelesning. Hadde heldigvis klart å pressa mer informasjon og tall i skallen enn jeg var klar over, så enden på visa var god.
Tilbake til feilkalkuleringen… I stedet for å bare bli i Gold Coast i 5 dager, så endte vi opp med å fly opp til Cairns i to dager for å snorkle med skilpaddene og Nemo. Vi bestilte en todagers båttur med alt inkludert, og det var helt fantastisk. De som kjenner meg godt vet at jeg er tidenes pingle når det kommer til vann og satte kanskje et svært spørsmålstegn ved denne turen, og jeg kan avsløre som så… Jeg trengte to dager på meg for å komme uti, hahaah.
Jeg fikk helt panikk første dagen ved alle gangene vi hoppet (les: gikk) uti vannet. Snorkleutstyret var forferdelig å venne seg til (hjelper sikkert ikke at jeg hadde panikk fra før), og hele første turen i vannet bestod av en taktikk jeg har døpt “to svømmetak ut – panikksvømming tilbake”.
På tur nummer to kom jeg meg de 20 meterne ut til korallrevet, men fikk total panikk når jeg så en svær fisk, så jeg måtte svømme inn igjen. Tur nummer tre måtte en lettere irritert kjæreste ta alene, fordi jeg var for traumatisert fra forrige forsøk.
På dag to ble jeg overbevist til å spørre om en guide kunne svømme med meg. Da var det på med flytevest og snorkleutstyr igjen, og så fikk jeg holde i en livbøyle ut til korallrevet. Første vi ser er en svær skilpadde, og etter det fikk jeg uante superkrefter og ville klare meg på egenhånd (eventuelt på kjærestens hånd). Jeg slapp dermed livbøylen og mestret plutselig kunsten av å bruke svømmeføtter og det å puste med kun munnen. Skikkelig ut-av-meg-sjæl-opplevelse fikk jeg, faktisk. Vi så altså så mange kule og rare fisker og koraller, og vannet var sinnsykt krystallklart. Jeg prøvde selvfølgelig å fortrenge informasjonen om at det er masse hai der, siden “de spiser bare på natten uansett, og er ikke farlige sånn egentlig”. Likevel tok jeg meg selv i å tenke at jeg nesten ønsket å se en.
En helt fantastisk opplevelse som jeg anbefaler alle å utforske! Hvis noen drar til Cairns for å se på the Great Barrier Reef, så vil jeg også si at akvariet der er verdt et besøk. Man lærer utrolig mye, og jeg kan ærlig si at jeg har tidligere tatt korallrevene for gitt, og ikke ofret det en tanke før nå nylig.
Etter eksamen kjørte vi opp til Airlie Beach, en roadtrip vi hadde trodd skulle bli mye mer estetisk og fin enn det det var. Vi valgte å kjøre de ca. 14 timene opp fra Gold Coast, i stedet for å fly, nettopp fordi vi skulle fått sett mest mulig av landet og kystlinjen. Det var IKKE verdt det..
Det er uten tvil den kjedeligste bilturen jeg har vært borti i mitt liv. Veien gikk myye lengre inn i landet enn man skulle trodd, så vi så vann bare noen få ganger i løpet av turen. Kun ørken. For å ikke snakke om gamblingen på når neste bensinstasjon dukket opp, eller neste sted man kunne kjøpe seg noe å bite i.. Vi overnattet i Gladstone på vei opp, og skulle egentlig overnatte i Rockhampton på vei ned. Vi valgte å heller kjøre i 12 timer for å bo i Noosa Heads (som faktisk er verdt å besøke) enn å utsette oss for en natt på et så dødt sted.
Airlie Beach derimot var heldigvis verdt turen, så det var ikke fullstendig bomtur. Vi hadde bestilt en dagstur ut til Whitsundays, som btw. er synonymt med paradis, og snorklet i korallrevene her også. Vannet var vesentlig kaldere enn i Cairns og ikke i nærheten av så klart, så selve snorkleopplevelsen ble ikke noe hurra-meg-rundt. Men Champagne pools og utsikten over strendene gjorde opplevelsen super. Champagne Pools har fått navnet sitt fra sanden. Det bobler nemlig opp mye luft når du går på sanden i vannet. Det er bare utvalgte selskaper som tar deg med hit, så anbefaler å booke en tur med noen som har tillatelse til det!
Vi tilbragte deretter noen netter i Gold Coast for å pakke ned leiligheten, og brukte en dag i Movie World. Ikke verdt turen, haha. Er du veldig glad i fornøyelsesparker, så er det sjans for at man blir litt skuffet over gjennomførelsen her. Kostymene så billige ut, og ikke alle live-karakterene så stelt ut engang. Gøy å ha vært der, men det var altfor dyrt i forhold til hva man fikk ut av det synes jeg.
Byron Bay er derimot verdt turen, så jeg måtte ta en ekstra tur dit for å vise kjæresten også. Det ER så koselig et sted.
Da leilighetsnøkkelen var levert, var det tid for å ta med koffertene ned til Sydney. Det er en fin by, men jeg opplevde at den var litt over-hypet, så jeg ble rett og slett litt skuffet, faktisk. Operahuset var greit nok, men faktisk litt kjedeligere enn jeg så for meg. Det tar seg fint ut på bilder i det minste. Vi dro selvfølgelig innom Bondi Beach, og hovedmotivasjonen min var egentlig livvaktene som jeg og Victoria har fulgt med på på TV (Bondi Rescue ble favorittprogrammet). Skuffelsen var stor når jeg ikke spottet et eneste kjent fjes. Stranden var i tillegg overfylt av turister, noe jeg ikke er noe spesielt fan av, men vi lå en liten time likevel. Jeg trosset til og med frykten for de store bølgene og gikk uti det altfor kalde vannet. Jeg var modig i hele tredve sekunder, før jeg innså at bølgene var sterkere enn modigheten min, i tillegg til at det var altfor mange folk rundt meg som om mulig hadde mindre kontroll enn meg.
Vi leide bil for å dra ut til “Summer bay” (Palm Beach) kjent fra Home and Away. Vi besøkte Alf’s Baitshop, gikk ut på brygga og langst stranda. Det var morsomt å se hvordan de har satt sammen ulike deler av området til å bli ett helt annet område. I motsetning til Sydney, som er overturistifisert, var dette et sted jeg likte meg veldig godt. Selv med mange turister virket det mye mer avslappet her. Jeg synes i hvertfall det var kult å besøke dette stedet i og med at Home and Away var et av tidenes etter-skoletid-program som jeg bare måtte få med meg før leksene.
Etter Sydney stod Melbourne for tur, og det er nok den byen jeg likte aller mest av alle jeg besøkte under oppholdet. Selv om det er tusenvis av turister i denne byen også, var de (vi) mindre synlige. Atmosfæren var en helt annen en den typiske storbyviben som ofte stresser meg ut. Melbourne har mange kule områder, og overraskende mange grønne parker spredd ut, og dette er en by som har noe å tilby for absolutt alle, føler jeg.
En ting som var på bucketlisten til oss begge var the Great Ocean Road, så vi satte av to dager til å kjøre ned og opp. Man rekker turen på en dag, men vi hadde ikke lyst til å stresse, og jeg er glad for den avgjørelsen, for det er virkelig verdt å ta seg tid til denne roadtripen. Ingen Australienere anbefaler egentlig å kjøre denne ruta på egenhånd som turist, men vi ville det. Jeg har på følelsen at det ikke er anbefalt fordi veien er svingete (noe vi Nordmenn er veldig vant med), og fordi turister av og til glemmer hvilken side av veien de skal kjøre på. Er du ikke vant med én av to, så er det nok høy kollisjonsfare pga. liten sikt, men det var aldri noe problem for oss. Det finnes mange arrangerte bussturer hvis man ikke vil kjøre selv, men baksiden på den medaljen er at du ikke får bestemme tidsskjema selv.
Vi dro for å se the Twelve Apostles både ved soloppgang og -nedgang, og det var verdt begge deler (selv om det ikke føltes verdt det der og da når vi dro oss ut av sengen før klokken seks). Den lille familieeide “dyreparken” er også verdt turen hvis du har lyst til å se kengeruer og emuer etc på store gjorder. Man kan også klappe og mate dyrene inne på et mindre område – så sant de ikke springer fra deg i stedet.
Det var bittersweet å forlate Australia, etter nesten fem måneder der. Det er mye jeg savner med Australia, som f.eks. sol og det å gå til butikken barbeint langs stranda, men også en del som jeg synes Norge er bedre på, som f.eks. faste, gitte åpningstider på butikken. Jeg håper på å kunne dra tilbake dit i senere tid, for å kanskje se litt av sør- eller vestlandet også. Har hørt rykter om at det er en undervurdert del av landet.
Nå innså jeg nettopp hvor langt dette oppsummeringsinnlegget faktisk ble, så nå avslutter jeg brått og gæli med et takk for meg. Har dere noen spørsmål til meg om utveksling, kan dere nå meg på instagramen min @chrisfrederic.
Tudeluu!